Ramsløk og mesterrot

Ramsløk (Allium ursina)

Jeg fikk endelig tak i ramsløk i fjor. Har gått spent og sett etter den, og endelig - når jeg begynte å tvile på om den kom, der var det små grønne spirer! Har ikke hjerte til å høste stort i år, men neste år blir det ramsløksalt. Heldigvis er den kjent for å bre seg som ugress. Planten lukter hvitløk og er også kjent som vikingens hvitløk. Den smaker som en blanding av hvitløk, purre og gressløk. Kan brukes som smaksetter i kryddersmør, salat, pesto, gryter etc.





Mesterrot er en annen favoritt, en gammel klosterplante innført i middealderen. Den ble tatt fra klosterhager til bondehagen, men er i dag nesten forsvunnet. Mesterrot er et fortidsminne som bør vernes. Jeg har plantet den i hagen.
I middelalderens legekunst sto mesterrot høyt i kurs. Roten skulle være virksom mot fordøyelsesplager, kolikk og nyrestein.
I en svensk urtebok fra 1642 står det at mesterrot tygges og holdes i munnen for å rense hjernen, og at et stykke mesterrot med salt på fastende hjerte styrker magen og beskytter mot pest.

Rydder i hagen

Endelig har det tørket så det går an å rake! Ikke det morsomste jeg gjør, men du verden så bra det blir.

Nye spirer titter frem hver dag. Og hvitveis .. snart er hagen dekket av et hvitveisteppe. Jeg gleder meg.
Rododendronene står med fine knopper og krokusen blomstrer omkapp med scillaen.

Brennesle er også på vei opp, skal lage urtesalt med nesle og kvann før helgen. Nesle er da slett ikke et ugress, men en nyttig plante, full av vitaminer og mineraler. Jeg bruker den til suppe, urtesalt, som gjødsel og i plantevern. En fantastisk vekst!

Vår og kvann i hagen

Endelig vår! Så mye snø som i vinter kan jeg ikke huske det har vært i hagen.

Det har vært stille på bloggen min, november er vel ikke den beste tiden å starte på. Men da har man tid.

Hagesyssel nå er å plukke kvist etter vinterstormene som jeg brenner på bålet. En hage i skogen gir store mengder kvist!
Men grankvistene sparer jeg. De skal gi kompost til nytt rhododendronbed.

Julerosen blomstrer vakkert og tulipanløkene er på full fart opp. Hvitveis og blåvei står i knopp, det er godt å leve.

Kvann er min favoritturt! Den kommer tidlig og kan brukes til så mye. Snaps, kandiserte stilker, tørket i urtesalt, som urt i salaten. Også roten kan spises, men det har jeg ikke forsøkt.
Ofte har jeg funnet den spirende i januar, men i år kom først barfrost, så snø. Men nå står den der med friske grønne spirer og gir bud om friske urter fra hagen.

Kvann er dessuten eneste urt som er eksportert fra Norge til det øvrige Europa, hovedsaklig for dens pestbekjempende egenskaper. Den ble dyrket allerede i vikingtid. Hver gård hadde sin kvannegard og det var strenge straffer for å stjele kvann.

Kvann sies å ha mange legende egenskaper.

Urten er hovedingrediens i Benediktinerlikør. Oppskrift på snaps finner du på nettstedet Krydderdram (norsk) og Forenede Dram Bryggere (dansk)